Visumtur til Laos

Forrige uke var jeg og Kjetil en tur over grensa til Laos for å søke om voluntørvisum i Thailand. Vi fikk først beskjed om at vi manglet papirer, men etter litt bønn og et par ekstra dokumenter var alt i orden. Vi har nå visum til slutten av februar og er takknemlige for det! For å søke om visum måtte vi ha en overnatting i Laos, og her kommer noen glimt fra oppholdet i Savannakhet, byen vi besøkte.

img_2887Grensa mellom Thailand og Laos består av Mekongelva, her er vi på vei over.

img_2898Kung var med oss fra Mukdahan for å hjelpe oss med å søke om visum og finne frem i Savannakhet. Herlig dame!! Her kjører vi forøvrig tuk-tuk for første gang.

img_2903Kjetil på gjestehuset “Pilgrims kitchen and inn” hvor vi overnatta mens vi var i Savannakhet. Skal du dit er dette stedet å bo! Herlige eiere, fint sted og til Kjetil sin store glede: god kaffe! Her fant vi også nok så uventa en ny aeropress (kaffebryggeduppedings) til Kjetil (den gamle lå igjen i Tromsø): en helt OK overraskelse.

img_2914Mukdahan sett fra andre sida av elva. Laos er altså bare et langt steinkast fra der vi bor.

img_2944Laos er et kommunistisk land, men innslaget av Buddhisme er likevel tydelig. Kristen misjon er forbudt men de som allerede er troende har lov til å praktisere sin religion.

img_2920Foodtruck på nattmarkedet i Savannakhet hvor de serverer ulike typer mat på kveldstid. Kan anbefale et besøk!

img_2945 Gåtur langs Mekong. Denne delen av Laos ligner mye på Mukdahan hvor vi bor. Den største opplevde forskjellen er faktisk hunder! Mens hundene florerer i Mukdahan, bjeffer store deler av natta og knurrer til deg når du går forbi er Savannakhet så godt som hundefritt. I Laos er nemlig hunder først og fremst mat, ikke kjæledyr.

Advertisements

Thailand?!?

Da vi høsten 2016 begynte å fortelle familie og venner at vi skulle flytte til Thailand var reaksjonen vi oftest fikk overraskelse. Og for å være helt ærlig, vi var ganske overraska selv. Året før hadde vi gått på PRIDE-kurs for å bli fosterforeldre, vi hadde malt de siste listene i huset og i juni kjøpte vi ny bil. Vi visste at høsten kom til å bli full av forandringer – og det ble den. Bare kanskje ikke slik vi hadde sett for oss. 

Det er vanskelig å si hvor det hele starta. Kanskje starta det allerede høsten 2008 da vi ble kjærester – på den betingelsen at Kjetil ble med til utlandet hvis jeg følte at det var veien å gå om noen år. Kanskje starta det for et par år siden da en god venn fikk et bilde fra Gud til oss om at vi en gang kom til å brette ut vingene og fly av sted på en vind, som to ørner fra et fjell. Da var det ganske utenkelig at vi kom til å dra fra Tromsø, men, ok, vi fikk se på det. Eller kanskje det starta i 2015 da Kjetil tok initiativ til å be sammen om å få være der Gud vil vi skal være. I alle fall skjedde det noe under Åpen Himmel sommerfestival i juli 2016.

Åpen Himmel er Agenda1-nettverket sin årlige sommerfest, og vi hadde tatt turen sammen med en gjeng Tromsøfolk for å være sammen med “stor(kirke)familien”. På et av møtene talte Marit, leder for nettverksarbeidet i Thailand, og hun nevnte i en bisetning at de trengte en lærer til arbeidet der. Jeg (Live) tenkte ikke videre på det, men kommentaren traff Kjetil midt i magen. Hans første tanke var “nå kødder du, Gud”, men han klarte ikke slippe følelsen. Resten av festivalen trava Kjetil frem og tilbake ved siden av benkeradene og ba, mens kona ikke helt forstod hva som egentlig foregikk.

Først på vei nordover, på en kafè i Gøteborg, lufta han tanken for meg. Thailand?!? Hæ, oki, javel. Thailand? Ok, hvis det er det Gud vil…? Jeg kunne ikke helt fatte og begripe hvorfor vi skulle dit. Men, hvis han kjente på det… Vi ble i alle fall enige om å fortsette å tenke, snakke og be, og brukte resten av turen på det. I tillegg til å gråte. Masse! Bare tanken på å kanskje skulle flytte fra Tromsø var vond for oss begge. Alt det spennende vi holdt på med der og alle folka… Hvorfor skulle vi dra fra det?

Så var det spørsmålet: hvordan vet vi hva som er det rette å gjøre? Helt ærlig, så tror jeg vi kunne blitt i Tromsø uten at det hadde vært galt. Vi stod i masse som var meningsfullt, og det var absolutt bruk for oss. For min del handla valget også noe om hva i all verden jeg skulle gjøre i Thailand. Endelig hadde jeg bygd meg opp en kompetanse som gjorde at jeg opplevde at jeg hadde det jeg trengte for arbeidet jeg stod i i Tromsø. Men etterhvert kom det også frem at vi – begge to – hadde noe som det var behov for i Thailand. Ikke bare trengte de en lærer, men de trengte også en med ferdigheter knytta til Agenda1. De hadde bedt om det lenge, men det ble aldri nevnt fra noen scene.  Selv har jeg vært en del av nettverket i over syv år, og har leda Nord-Norgedelen av arbeidet i fire. De trengte altså en lærer, en med kompetanse på Agenda1 – og noen som kunne dra på kort varsel. Det var jo oss…

Da Kjetil merka at tanken begynte å klø under møtet på sommerfestivalen ble han samtidig minna på historien om Abraham som blir utfordra av Gud til å ofre sønnen sin, Isak. De som kjenner historien vet at Gud stopper Abraham i siste liten, men først etter at han har lagt offeret på alteret. Vi bestemte oss for at beste måten å finne ut på om Gud mente alvor var å følge Abraham sitt eksempel. Vi begynte å legge ting på alteret. Kjetil sa opp jobben sin, og jeg begynte prosessen med å si opp min. Nybilen ble gjort klar for å legges ut på Finn.no, og vi begynte å se etter alternative leieboere til huset. Det viste seg etterhvert at de mer vi gikk i retning Thailand, de mer fred kjente vi på. Små og store ting la seg til rette, blant annet fikk vi etterhvert en større pengegave som fjerna noen av utfordringene knytta til øknonomi. Til slutt bestilte vi billetter, og 30.oktober dro vi fra Tromsø. Med skrekkblanda fred.

norkirkasiste

Siste dag på jobb i Norkirken Tromsø – merkelig følelse å gå ut av døra…

flyttelass

Sånn ser flyttelasset ut når to flytter til andre siden av jorda…

fly-fra-tromso

På flyet fra Tromsø. Det vi aldri trodde skulle skje hadde skjedd: vi hadde flytta fra Nordens Paris…

Å lande i Thailand

Her kommer noen glimt fra de første dagene våre i Thailand. Vi har knapt landa enda (har hatt tre hele dager til nå), så jeg er fremdeles litt for lost til å skrive noe. Men det kommer på sikt! Blant annet tenkte jeg å dele historien om hvordan vi endte opp her. Mer om det siden!

img_2757

På vei fra Bangkok til Ubon

img_2762

Tidlige morgentimer i stua hjemme

img_2767

Tur i nærmområdet hvor vi bor

img_2777

Huset vårt

img_2780

Viktig å gjøre det litt hjemmekoselig! PS: Vi har plass til flere, bare å sende!

img_2791

Frysedisken her er litt annerledes…

img_2794

Gata vår

img_2797

Noen har disse i vinduskarmen. Vi har de i hagen!