Thailand?!?

Da vi høsten 2016 begynte å fortelle familie og venner at vi skulle flytte til Thailand var reaksjonen vi oftest fikk overraskelse. Og for å være helt ærlig, vi var ganske overraska selv. Året før hadde vi gått på PRIDE-kurs for å bli fosterforeldre, vi hadde malt de siste listene i huset og i juni kjøpte vi ny bil. Vi visste at høsten kom til å bli full av forandringer – og det ble den. Bare kanskje ikke slik vi hadde sett for oss. 

Det er vanskelig å si hvor det hele starta. Kanskje starta det allerede høsten 2008 da vi ble kjærester – på den betingelsen at Kjetil ble med til utlandet hvis jeg følte at det var veien å gå om noen år. Kanskje starta det for et par år siden da en god venn fikk et bilde fra Gud til oss om at vi en gang kom til å brette ut vingene og fly av sted på en vind, som to ørner fra et fjell. Da var det ganske utenkelig at vi kom til å dra fra Tromsø, men, ok, vi fikk se på det. Eller kanskje det starta i 2015 da Kjetil tok initiativ til å be sammen om å få være der Gud vil vi skal være. I alle fall skjedde det noe under Åpen Himmel sommerfestival i juli 2016.

Åpen Himmel er Agenda1-nettverket sin årlige sommerfest, og vi hadde tatt turen sammen med en gjeng Tromsøfolk for å være sammen med “stor(kirke)familien”. På et av møtene talte Marit, leder for nettverksarbeidet i Thailand, og hun nevnte i en bisetning at de trengte en lærer til arbeidet der. Jeg (Live) tenkte ikke videre på det, men kommentaren traff Kjetil midt i magen. Hans første tanke var “nå kødder du, Gud”, men han klarte ikke slippe følelsen. Resten av festivalen trava Kjetil frem og tilbake ved siden av benkeradene og ba, mens kona ikke helt forstod hva som egentlig foregikk.

Først på vei nordover, på en kafè i Gøteborg, lufta han tanken for meg. Thailand?!? Hæ, oki, javel. Thailand? Ok, hvis det er det Gud vil…? Jeg kunne ikke helt fatte og begripe hvorfor vi skulle dit. Men, hvis han kjente på det… Vi ble i alle fall enige om å fortsette å tenke, snakke og be, og brukte resten av turen på det. I tillegg til å gråte. Masse! Bare tanken på å kanskje skulle flytte fra Tromsø var vond for oss begge. Alt det spennende vi holdt på med der og alle folka… Hvorfor skulle vi dra fra det?

Så var det spørsmålet: hvordan vet vi hva som er det rette å gjøre? Helt ærlig, så tror jeg vi kunne blitt i Tromsø uten at det hadde vært galt. Vi stod i masse som var meningsfullt, og det var absolutt bruk for oss. For min del handla valget også noe om hva i all verden jeg skulle gjøre i Thailand. Endelig hadde jeg bygd meg opp en kompetanse som gjorde at jeg opplevde at jeg hadde det jeg trengte for arbeidet jeg stod i i Tromsø. Men etterhvert kom det også frem at vi – begge to – hadde noe som det var behov for i Thailand. Ikke bare trengte de en lærer, men de trengte også en med ferdigheter knytta til Agenda1. De hadde bedt om det lenge, men det ble aldri nevnt fra noen scene.  Selv har jeg vært en del av nettverket i over syv år, og har leda Nord-Norgedelen av arbeidet i fire. De trengte altså en lærer, en med kompetanse på Agenda1 – og noen som kunne dra på kort varsel. Det var jo oss…

Da Kjetil merka at tanken begynte å klø under møtet på sommerfestivalen ble han samtidig minna på historien om Abraham som blir utfordra av Gud til å ofre sønnen sin, Isak. De som kjenner historien vet at Gud stopper Abraham i siste liten, men først etter at han har lagt offeret på alteret. Vi bestemte oss for at beste måten å finne ut på om Gud mente alvor var å følge Abraham sitt eksempel. Vi begynte å legge ting på alteret. Kjetil sa opp jobben sin, og jeg begynte prosessen med å si opp min. Nybilen ble gjort klar for å legges ut på Finn.no, og vi begynte å se etter alternative leieboere til huset. Det viste seg etterhvert at de mer vi gikk i retning Thailand, de mer fred kjente vi på. Små og store ting la seg til rette, blant annet fikk vi etterhvert en større pengegave som fjerna noen av utfordringene knytta til øknonomi. Til slutt bestilte vi billetter, og 30.oktober dro vi fra Tromsø. Med skrekkblanda fred.

norkirkasiste

Siste dag på jobb i Norkirken Tromsø – merkelig følelse å gå ut av døra…

flyttelass

Sånn ser flyttelasset ut når to flytter til andre siden av jorda…

fly-fra-tromso

På flyet fra Tromsø. Det vi aldri trodde skulle skje hadde skjedd: vi hadde flytta fra Nordens Paris…

Advertisements

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google photo

You are commenting using your Google account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s