Forrige uke var jeg og Kjetil en tur over grensa til Laos for å søke om voluntørvisum i Thailand. Vi fikk først beskjed om at vi manglet papirer, men etter litt bønn og et par ekstra dokumenter var alt i orden. Vi har nå visum til slutten av februar og er takknemlige for det! For å søke om visum måtte vi ha en overnatting i Laos, og her kommer noen glimt fra oppholdet i Savannakhet, byen vi besøkte.
Grensa mellom Thailand og Laos består av Mekongelva, her er vi på vei over.
Kung var med oss fra Mukdahan for å hjelpe oss med å søke om visum og finne frem i Savannakhet. Herlig dame!! Her kjører vi forøvrig tuk-tuk for første gang.
Kjetil på gjestehuset “Pilgrims kitchen and inn” hvor vi overnatta mens vi var i Savannakhet. Skal du dit er dette stedet å bo! Herlige eiere, fint sted og til Kjetil sin store glede: god kaffe! Her fant vi også nok så uventa en ny aeropress (kaffebryggeduppedings) til Kjetil (den gamle lå igjen i Tromsø): en helt OK overraskelse.
Mukdahan sett fra andre sida av elva. Laos er altså bare et langt steinkast fra der vi bor.
Laos er et kommunistisk land, men innslaget av Buddhisme er likevel tydelig. Kristen misjon er forbudt men de som allerede er troende har lov til å praktisere sin religion.
Foodtruck på nattmarkedet i Savannakhet hvor de serverer ulike typer mat på kveldstid. Kan anbefale et besøk!
Gåtur langs Mekong. Denne delen av Laos ligner mye på Mukdahan hvor vi bor. Den største opplevde forskjellen er faktisk hunder! Mens hundene florerer i Mukdahan, bjeffer store deler av natta og knurrer til deg når du går forbi er Savannakhet så godt som hundefritt. I Laos er nemlig hunder først og fremst mat, ikke kjæledyr.
Så artig å følge dere- lærerikt og spennende å høre om hvordan livet også kan være.
LikeLike