Tur til Nord-Thailand

Nord-Thailand. Vakker natur, spennende kultur. Backpackere og andre turister betaler tusenvis av kroner for å dra dit for å suge inn atmosfære og landskap. Vi, derimot, dro for å møte noe jeg synes er enda vakrere: folk som virkelig er glade i Jesus og i folka rundt seg. Her kommer en beskrivelse av turen vår og en haug med bilder (se slutten av innlegget hvis du vil hoppe rett til det mer visuelle!).

Morgenen 15. desember hoppa jeg, Pook og Tik (mine kollegaer fra Thailand) oss inn i en taxi og satte avsted til Nakhon Phanom, vår nærmeste flyplass. Nokh air (nokh = fugl) skulle ta oss til Chang Mai og var, som vanlig, forsinka. Vi har forøvirg omdøpt selskapet til  “late bird” og prøver å unngå å bli “angry birds” når vi reiser med det. God trening i tålmodighet! Men etter et lengre stopp i Bangkok nådde vi altså endelig vår destinasjon. Skulle ønske jeg kunne si vi hadde tid til litt sightseeing i byen, men det får bli en annen gang. Den er visstnok å anbefale! For oss var det bare en base for å komme videre nordover.

Første ordentlige stopp på reisen vår var byene Mae Sariang og Mae Lanoi. Her møtte vi Adjan (ærestittel) Tui, en av de som er en del av Agenda1 menighetsnetverk lenger sør i landet. Han hadde tatt turen nordover for å reise på misjonstur sammen med et team fra kirka han leder. Utslitte og trøtte, med minst 20 timers kjøring foran seg, valgte de likevel å bli igjen noen for å introdusere oss til kjenninger i området som kunne være interesserte i Agenda1: Adjan Khamton og Adjan Phirun. De to sistnevnte arbeider mye blant Karenfolket i Thailand.

Karen er en folkegruppe som bor flere steder i Asia, og jeg kan anbefale et søk på disse i engelsk wikipedia. Mye spennende her! Under besøket lærte jeg også at “karen” også brukes som skjellsord noen steder i Thailand. Det er et folk som har vært utsatt for rasisme og mange av dem har lav tro på seg selv. Vi har tro på at vi kommer til å få igang flere lærefellesskap blant denne gruppa, og jeg håper det også kan være med å reise folket opp til å være stolte av seg selv. Agenda1 handler så mye om trygg identitet, verdi og det å tro at den enkelte har fått noe av Gud som er verd å gi videre. Ut fra det jeg har lært tror jeg virkelig dette er noe folket her trenger å få tak på. Dere som ber: be gjerne om at det må få bli en konsekvens av arbeidet her!

Etter besøket i Mae Sariang og Mae Lanoi dro vi videre til byen Mae Sai. Mae Sai er by som ligger i det som kalles “det gyldne triangelet” hvor Myanmar, Thailand og Laos møtes. VAKKERT! Her fikk vi møte noen nydelige damer med store visjoner. Og her kommer jeg til et dilemma: jeg skulle gjerne fortalt mer om dem! Men de jobber blant en viss folkegruppe som holder til bl.a. i to kommunistiske land i området, og da er det ikke så greit å fronte sånnt på nett. Dere får komme en tur og møte dem selv. Anbefales! Kort oppsummert kan jeg si at det ser ut til at vi i 2017 starter arbeid ikke bare blant en ny folkegruppe i Thailand men blant to. Det blir spennende fremover å lære mer om hvordan vi kan gjøre Agenda1 relevant og forståelig for dem. Interessant nok har jeg kommert frem til at det jeg skrev masteroppgave om muligens gir meg noen tanker inn i det… Kanskje de som sier at Gud alltid bruker historien vår når han utruster oss har et poeng? Mer om det i en senere post! Her kommer noen bilder:

pa%cc%8a-vei-nordover-des-2016På vei for å ta av fra Nakhon Phanom med “late bird”….

tomatertik-og-pook-jordbaerTik og Pook er fornøyde med å ha fått tak i jordbær. De kan kun dyrkes her i Nord-Thailand, andre steder blir det for varmt.

tanta-til-pookTanta til Pook. Hun er gift med Adjan Tui og er en av lederne for en av menighetene i Buriram (litt lenger sør i landet).

pook-og-tik-marked-mae-lanoiPå markedet i Mae Lanoi. Pook og Tik i samtale med en av selgerne.

khamtong-og-konaAdjan Khamton og kona

hos-khamtong-pratSamtale om Agenda1 i Nord-Thailand

karen-folketKarenfolket er en av folkegruppene vi ønsker å starte arbeid blant i nord

pook-fryserPook er litt kald… Da er det jo greit å reise sammen med en nordmann som alltid har med dunjakke!

espresso-pa%cc%8a-ba%cc%8alkaffemaskin-i-fjellenematlaging-pa%cc%8a-ba%cc%8alVi dro en svipptur til en fjellandsby for å besøke en venn av Adjan Tui. Her har landsbyen eget kaffeutsalg med lokalprodusert kaffe og til og med en kaffemaskin til verdi av 100 000 bath (ca 25 000 nok)! Måtte handle litt kaffe til mannen…

utsikt-river-bankUtsikt fra gjestehuset vi bodde på da vi var i Mae Sariang/Mae Lanoi. Helt OK, altså!

adjan-pirunadjan-pirun-drikke-kaffeMøte med Adjan Phirun i Mae Sariang. Øverste bilde er fra den lokale menigheten han leder i tillegg til å være ansvarlig for å følge opp mange andre menigheter i området. Nederste bilde er fra favorittkafeen hans hvor han insisterte på å spandere kaffe – etter at han hadde spandert lunch på oss. Flott og raus mann!

ribbetipsInnom i Chang Mai igjen – kanskje vi har noe å lære om juleribba herfra?

mae-saimae-sai-prem-husmyanmar-pa%cc%8a-andre-sidaBilder fra Mae Sai. Nederste bilde viser grenseovergangen til Myanmar. Jeg har nå i alle fall fått sett over dit… Håper på et besøk en gang!

kafe-deb2kafe-debNoen glimt fra en kafè hvor vi fikk møte en av kirkelederne i området. Poster ingen bilder av henne for å holde henne anonym, ikke alle land i området har religionsfrihet eller setter så stor pris på menigheter som vil nå nye…

Advertisements

Hverdagsglimt

Legger ut noen hverdagsglimt denne uka i mangel på tid til å skrive noe lengre… Jeg (Live) reiser nordover for å besøke noen flere menigheter neste uke, regner med det blir en fyldigere oppdatering etter det. Men frem til da: noen bilder fra livet her.

pook-baker

Litt fredagskos forrige uke: jeg og Pook baker kanelknuter. Hun ville gjerne lære og var en flink student! Pook er forøvrig en av mine kollegaer i TCN og hun jobber mye med oversettelse. I tillegg er det hun som underviser meg og Kjetil i Thai.

kanelknuter

ove-motorsykkel

Det er en fordel å kunne kjøre moped/motorsykkel hvis man bor i Thailand, så det har jeg holdt på med i helga: øvd! Jeg har hatt billappen (og dermed lov til å kjøre slikt også) i nesten 15 år, men har aldri kjørt moped før. Det var mindre vanskelig enn jeg frykta! Og veldig gøy. Vidunderet her er forøvrig vår helt egen motorsykkel (det heter visst det i Thailand… Og denne går vesentlig fortere enn en (utrimma) scooter i Norge). Fest!

finejenter

Ute på kafè i går sammen med disse jentene.For noen fininger! Fra venstre: Ingeborg Anna (hun er halvt norsk – det forklarer navnet), Bim og Pook Sofie. På bildet under ser dere også Kung som jeg jobber sammen med i TCN.

selfie-nightboxhjertekarsykdommer

Fra et tidligere besøk samme sted (Night box – et nytt spiseområde i Mukdahan. Det funker litt som en mathall gjør i Norge – bare at det er utendørs). Veldig koselig og veldig god mat. Og billig! Nesten litt for billig… (Hjerte-karsykdommer here I come??).

Menighetsbesøk i Surin

Gjennom Agenda1-menighetsnettverk har TCN (Thailand Christian Network) kontakt med mange meningheter flere steder i Thailand. I tillegg til å samles to ganger i året til lokale lærefellesskap legger staben i TCN også vekt på å møte lederne for disse menighetene utenom samlingene.

Hensikten er å bygge relasjon, noe som er superviktig i Thailand (og antageligvis i resten av verden, egentlig, hvis du tenker deg om). I tillegg ønsker man gjennom dette å hjelpe menighetene å gå dypere i det de lærer gjennom å være del av Agenda1. TCN har en tanke om at dersom vi virkelig investerer i noen for å skape kvalitet vil det på sikt også synes i antall.

Onsdag og torsdag denne uka fikk jeg (Live) bli med på et slikt besøk. Vi dro til Surin, ca 3-4 timers kjøring fra Mukdahan (hvor vi bor) for å besøke et pastorpar som arbeider i en av menighetene der. Adjan (lærer) Kamfong har vært pastor i kirka si i 33 år, en del av Agenda1 i et par år og er en viktig person i netverket av kirker i Surin. På sikt håper vi kanskje å kunne starte et Agenda1-lærefellesskap her, og da vil han være en vesentlig person å ha med på laget.

I løpet av disse dagene fikk vi bli mer kjent med Kamfong og hans kone Ganda, vi fikk diskutert aktuelle saker og snakka litt om Agenda1 i Surin. I tillegg fikk vi benytta anledningen til å vise godhet: svigermora til en av våre kolleger i TCN var nemlig innlagt på sykehuset i Surin akkurat mens vi var der, og vi stakk innom på besøk.

starbucks1Adjan Kamfong og hans kone Ganda i midten, min kollega Tik lengst til venstre.

starbucks2sykehusetMarit og Tik på vei til sykehuset i Surin for å gå på sykebesøk.

marit-og-tikMarit (leder for TCN) og Tik (hovedansvarlig for Agenda1-arbeidet). Flinke og flotte damer!

frokostFrokost hjemme hos Kamfong og Ganda torsdags morgen. Jeg kan ikke så mye Thai enda, men jeg kan smile, nikke og si at maten er god. Man kommer langt med det 😉

Visumtur til Laos

Forrige uke var jeg og Kjetil en tur over grensa til Laos for å søke om voluntørvisum i Thailand. Vi fikk først beskjed om at vi manglet papirer, men etter litt bønn og et par ekstra dokumenter var alt i orden. Vi har nå visum til slutten av februar og er takknemlige for det! For å søke om visum måtte vi ha en overnatting i Laos, og her kommer noen glimt fra oppholdet i Savannakhet, byen vi besøkte.

img_2887Grensa mellom Thailand og Laos består av Mekongelva, her er vi på vei over.

img_2898Kung var med oss fra Mukdahan for å hjelpe oss med å søke om visum og finne frem i Savannakhet. Herlig dame!! Her kjører vi forøvrig tuk-tuk for første gang.

img_2903Kjetil på gjestehuset “Pilgrims kitchen and inn” hvor vi overnatta mens vi var i Savannakhet. Skal du dit er dette stedet å bo! Herlige eiere, fint sted og til Kjetil sin store glede: god kaffe! Her fant vi også nok så uventa en ny aeropress (kaffebryggeduppedings) til Kjetil (den gamle lå igjen i Tromsø): en helt OK overraskelse.

img_2914Mukdahan sett fra andre sida av elva. Laos er altså bare et langt steinkast fra der vi bor.

img_2944Laos er et kommunistisk land, men innslaget av Buddhisme er likevel tydelig. Kristen misjon er forbudt men de som allerede er troende har lov til å praktisere sin religion.

img_2920Foodtruck på nattmarkedet i Savannakhet hvor de serverer ulike typer mat på kveldstid. Kan anbefale et besøk!

img_2945 Gåtur langs Mekong. Denne delen av Laos ligner mye på Mukdahan hvor vi bor. Den største opplevde forskjellen er faktisk hunder! Mens hundene florerer i Mukdahan, bjeffer store deler av natta og knurrer til deg når du går forbi er Savannakhet så godt som hundefritt. I Laos er nemlig hunder først og fremst mat, ikke kjæledyr.

Thailand?!?

Da vi høsten 2016 begynte å fortelle familie og venner at vi skulle flytte til Thailand var reaksjonen vi oftest fikk overraskelse. Og for å være helt ærlig, vi var ganske overraska selv. Året før hadde vi gått på PRIDE-kurs for å bli fosterforeldre, vi hadde malt de siste listene i huset og i juni kjøpte vi ny bil. Vi visste at høsten kom til å bli full av forandringer – og det ble den. Bare kanskje ikke slik vi hadde sett for oss. 

Det er vanskelig å si hvor det hele starta. Kanskje starta det allerede høsten 2008 da vi ble kjærester – på den betingelsen at Kjetil ble med til utlandet hvis jeg følte at det var veien å gå om noen år. Kanskje starta det for et par år siden da en god venn fikk et bilde fra Gud til oss om at vi en gang kom til å brette ut vingene og fly av sted på en vind, som to ørner fra et fjell. Da var det ganske utenkelig at vi kom til å dra fra Tromsø, men, ok, vi fikk se på det. Eller kanskje det starta i 2015 da Kjetil tok initiativ til å be sammen om å få være der Gud vil vi skal være. I alle fall skjedde det noe under Åpen Himmel sommerfestival i juli 2016.

Åpen Himmel er Agenda1-nettverket sin årlige sommerfest, og vi hadde tatt turen sammen med en gjeng Tromsøfolk for å være sammen med “stor(kirke)familien”. På et av møtene talte Marit, leder for nettverksarbeidet i Thailand, og hun nevnte i en bisetning at de trengte en lærer til arbeidet der. Jeg (Live) tenkte ikke videre på det, men kommentaren traff Kjetil midt i magen. Hans første tanke var “nå kødder du, Gud”, men han klarte ikke slippe følelsen. Resten av festivalen trava Kjetil frem og tilbake ved siden av benkeradene og ba, mens kona ikke helt forstod hva som egentlig foregikk.

Først på vei nordover, på en kafè i Gøteborg, lufta han tanken for meg. Thailand?!? Hæ, oki, javel. Thailand? Ok, hvis det er det Gud vil…? Jeg kunne ikke helt fatte og begripe hvorfor vi skulle dit. Men, hvis han kjente på det… Vi ble i alle fall enige om å fortsette å tenke, snakke og be, og brukte resten av turen på det. I tillegg til å gråte. Masse! Bare tanken på å kanskje skulle flytte fra Tromsø var vond for oss begge. Alt det spennende vi holdt på med der og alle folka… Hvorfor skulle vi dra fra det?

Så var det spørsmålet: hvordan vet vi hva som er det rette å gjøre? Helt ærlig, så tror jeg vi kunne blitt i Tromsø uten at det hadde vært galt. Vi stod i masse som var meningsfullt, og det var absolutt bruk for oss. For min del handla valget også noe om hva i all verden jeg skulle gjøre i Thailand. Endelig hadde jeg bygd meg opp en kompetanse som gjorde at jeg opplevde at jeg hadde det jeg trengte for arbeidet jeg stod i i Tromsø. Men etterhvert kom det også frem at vi – begge to – hadde noe som det var behov for i Thailand. Ikke bare trengte de en lærer, men de trengte også en med ferdigheter knytta til Agenda1. De hadde bedt om det lenge, men det ble aldri nevnt fra noen scene.  Selv har jeg vært en del av nettverket i over syv år, og har leda Nord-Norgedelen av arbeidet i fire. De trengte altså en lærer, en med kompetanse på Agenda1 – og noen som kunne dra på kort varsel. Det var jo oss…

Da Kjetil merka at tanken begynte å klø under møtet på sommerfestivalen ble han samtidig minna på historien om Abraham som blir utfordra av Gud til å ofre sønnen sin, Isak. De som kjenner historien vet at Gud stopper Abraham i siste liten, men først etter at han har lagt offeret på alteret. Vi bestemte oss for at beste måten å finne ut på om Gud mente alvor var å følge Abraham sitt eksempel. Vi begynte å legge ting på alteret. Kjetil sa opp jobben sin, og jeg begynte prosessen med å si opp min. Nybilen ble gjort klar for å legges ut på Finn.no, og vi begynte å se etter alternative leieboere til huset. Det viste seg etterhvert at de mer vi gikk i retning Thailand, de mer fred kjente vi på. Små og store ting la seg til rette, blant annet fikk vi etterhvert en større pengegave som fjerna noen av utfordringene knytta til øknonomi. Til slutt bestilte vi billetter, og 30.oktober dro vi fra Tromsø. Med skrekkblanda fred.

norkirkasiste

Siste dag på jobb i Norkirken Tromsø – merkelig følelse å gå ut av døra…

flyttelass

Sånn ser flyttelasset ut når to flytter til andre siden av jorda…

fly-fra-tromso

På flyet fra Tromsø. Det vi aldri trodde skulle skje hadde skjedd: vi hadde flytta fra Nordens Paris…

Å lande i Thailand

Her kommer noen glimt fra de første dagene våre i Thailand. Vi har knapt landa enda (har hatt tre hele dager til nå), så jeg er fremdeles litt for lost til å skrive noe. Men det kommer på sikt! Blant annet tenkte jeg å dele historien om hvordan vi endte opp her. Mer om det siden!

img_2757

På vei fra Bangkok til Ubon

img_2762

Tidlige morgentimer i stua hjemme

img_2767

Tur i nærmområdet hvor vi bor

img_2777

Huset vårt

img_2780

Viktig å gjøre det litt hjemmekoselig! PS: Vi har plass til flere, bare å sende!

img_2791

Frysedisken her er litt annerledes…

img_2794

Gata vår

img_2797

Noen har disse i vinduskarmen. Vi har de i hagen!