Vi har fått arbeidstillatelse! Og det har gått mirakuløst fort og enkelt. Arbeidtillatelse betyr at vi nå kan søke om ett års visum og dermed slipper å bruke både tid og penger på å stadig reise ut av landet for å fornye papirene våre. Det er en stor fordel!
På forrige blogginnlegg kunne du lese om noe av det jeg liker best med Thailand. Av flere grunner var det Thailandske byråkratiet ikke med på lista over topp ti. Å klare å ha styr på alle regler, alle skjemaer som må fylles ut og alle dokumenter som må legges ved krever en mastergrad – minst. De siste ukene har vi samla og underskrevet en relativt stor bunke for å kunne søke om arbeidstillatelse. Det hadde ALDRI gått bra uten Aiw, en av mine kollegaer som har fiksa det meste for oss. All ære til henne!
Tirsdag forrige uke fikk vi så besøk på jobb av noen av de som arbeider på kontoret som behandler disse søknadene. De gav oss beskjed om at det nok ikke kom til å være noe problem for meg å få arbeidstillatelse, mens det var værre med Kjetil. Som lærer arbeider Kjetil ikke like direkte med TCN som meg, og det var dermed ikke like tydelig for dem at hans arbeid “gagner det Thailandske samfunnet”. De sa også at dersom vi leverte inn søknaden hans slik den var nå kom vi garantert til å få avslag og til å måtte gå mange, lange runder via Bangkok for å prøve å få arbeidstillatelse for ham likevel. Men: de ville gjerne hjelpe oss med å få dette til. De foreslo å vinkle søknaden hans på en annen måte og tilbudte seg å se noe bort fra deler av jobben hans. Siden visumet vårt snart gikk ut og det hadde vært en fordel å få arbeidstillatelsen i orden før dette lovet de oss til og med å lage en hastesak på søknaden vår. Vi leverte papirene, noe omformulerte, dagen etterpå, og to dager senere satt vi med tillatelsen i hånda. Snakk om goodwill! Vi har ikke møtt disse folka før og de hadde ingenting å tjene på det, men likevel valgte de å strekke seg langt for å hjelpe oss. Vi føler oss velsigna!
Skrekkblanda fred 