Tur til Nord-Thailand

Nord-Thailand. Vakker natur, spennende kultur. Backpackere og andre turister betaler tusenvis av kroner for å dra dit for å suge inn atmosfære og landskap. Vi, derimot, dro for å møte noe jeg synes er enda vakrere: folk som virkelig er glade i Jesus og i folka rundt seg. Her kommer en beskrivelse av turen vår og en haug med bilder (se slutten av innlegget hvis du vil hoppe rett til det mer visuelle!).

Morgenen 15. desember hoppa jeg, Pook og Tik (mine kollegaer fra Thailand) oss inn i en taxi og satte avsted til Nakhon Phanom, vår nærmeste flyplass. Nokh air (nokh = fugl) skulle ta oss til Chang Mai og var, som vanlig, forsinka. Vi har forøvirg omdøpt selskapet til  “late bird” og prøver å unngå å bli “angry birds” når vi reiser med det. God trening i tålmodighet! Men etter et lengre stopp i Bangkok nådde vi altså endelig vår destinasjon. Skulle ønske jeg kunne si vi hadde tid til litt sightseeing i byen, men det får bli en annen gang. Den er visstnok å anbefale! For oss var det bare en base for å komme videre nordover.

Første ordentlige stopp på reisen vår var byene Mae Sariang og Mae Lanoi. Her møtte vi Adjan (ærestittel) Tui, en av de som er en del av Agenda1 menighetsnetverk lenger sør i landet. Han hadde tatt turen nordover for å reise på misjonstur sammen med et team fra kirka han leder. Utslitte og trøtte, med minst 20 timers kjøring foran seg, valgte de likevel å bli igjen noen for å introdusere oss til kjenninger i området som kunne være interesserte i Agenda1: Adjan Khamton og Adjan Phirun. De to sistnevnte arbeider mye blant Karenfolket i Thailand.

Karen er en folkegruppe som bor flere steder i Asia, og jeg kan anbefale et søk på disse i engelsk wikipedia. Mye spennende her! Under besøket lærte jeg også at “karen” også brukes som skjellsord noen steder i Thailand. Det er et folk som har vært utsatt for rasisme og mange av dem har lav tro på seg selv. Vi har tro på at vi kommer til å få igang flere lærefellesskap blant denne gruppa, og jeg håper det også kan være med å reise folket opp til å være stolte av seg selv. Agenda1 handler så mye om trygg identitet, verdi og det å tro at den enkelte har fått noe av Gud som er verd å gi videre. Ut fra det jeg har lært tror jeg virkelig dette er noe folket her trenger å få tak på. Dere som ber: be gjerne om at det må få bli en konsekvens av arbeidet her!

Etter besøket i Mae Sariang og Mae Lanoi dro vi videre til byen Mae Sai. Mae Sai er by som ligger i det som kalles “det gyldne triangelet” hvor Myanmar, Thailand og Laos møtes. VAKKERT! Her fikk vi møte noen nydelige damer med store visjoner. Og her kommer jeg til et dilemma: jeg skulle gjerne fortalt mer om dem! Men de jobber blant en viss folkegruppe som holder til bl.a. i to kommunistiske land i området, og da er det ikke så greit å fronte sånnt på nett. Dere får komme en tur og møte dem selv. Anbefales! Kort oppsummert kan jeg si at det ser ut til at vi i 2017 starter arbeid ikke bare blant en ny folkegruppe i Thailand men blant to. Det blir spennende fremover å lære mer om hvordan vi kan gjøre Agenda1 relevant og forståelig for dem. Interessant nok har jeg kommert frem til at det jeg skrev masteroppgave om muligens gir meg noen tanker inn i det… Kanskje de som sier at Gud alltid bruker historien vår når han utruster oss har et poeng? Mer om det i en senere post! Her kommer noen bilder:

På vei for å ta av fra Nakhon Phanom med “late bird”….

Tik og Pook er fornøyde med å ha fått tak i jordbær. De kan kun dyrkes her i Nord-Thailand, andre steder blir det for varmt.

Tanta til Pook. Hun er gift med Adjan Tui og er en av lederne for en av menighetene i Buriram (litt lenger sør i landet).

På markedet i Mae Lanoi. Pook og Tik i samtale med en av selgerne.

Adjan Khamton og kona

Samtale om Agenda1 i Nord-Thailand

Karenfolket er en av folkegruppene vi ønsker å starte arbeid blant i nord

Pook er litt kald… Da er det jo greit å reise sammen med en nordmann som alltid har med dunjakke!

Vi dro en svipptur til en fjellandsby for å besøke en venn av Adjan Tui. Her har landsbyen eget kaffeutsalg med lokalprodusert kaffe og til og med en kaffemaskin til verdi av 100 000 bath (ca 25 000 nok)! Måtte handle litt kaffe til mannen…

Utsikt fra gjestehuset vi bodde på da vi var i Mae Sariang/Mae Lanoi. Helt OK, altså!

Møte med Adjan Phirun i Mae Sariang. Øverste bilde er fra den lokale menigheten han leder i tillegg til å være ansvarlig for å følge opp mange andre menigheter i området. Nederste bilde er fra favorittkafeen hans hvor han insisterte på å spandere kaffe – etter at han hadde spandert lunch på oss. Flott og raus mann!

Innom i Chang Mai igjen – kanskje vi har noe å lære om juleribba herfra?

Bilder fra Mae Sai. Nederste bilde viser grenseovergangen til Myanmar. Jeg har nå i alle fall fått sett over dit… Håper på et besøk en gang!

Noen glimt fra en kafè hvor vi fikk møte en av kirkelederne i området. Poster ingen bilder av henne for å holde henne anonym, ikke alle land i området har religionsfrihet eller setter så stor pris på menigheter som vil nå nye…

Hverdagsglimt

Legger ut noen hverdagsglimt denne uka i mangel på tid til å skrive noe lengre… Jeg (Live) reiser nordover for å besøke noen flere menigheter neste uke, regner med det blir en fyldigere oppdatering etter det. Men frem til da: noen bilder fra livet her.

Litt fredagskos forrige uke: jeg og Pook baker kanelknuter. Hun ville gjerne lære og var en flink student! Pook er forøvrig en av mine kollegaer i TCN og hun jobber mye med oversettelse. I tillegg er det hun som underviser meg og Kjetil i Thai.

Det er en fordel å kunne kjøre moped/motorsykkel hvis man bor i Thailand, så det har jeg holdt på med i helga: øvd! Jeg har hatt billappen (og dermed lov til å kjøre slikt også) i nesten 15 år, men har aldri kjørt moped før. Det var mindre vanskelig enn jeg frykta! Og veldig gøy. Vidunderet her er forøvrig vår helt egen motorsykkel (det heter visst det i Thailand… Og denne går vesentlig fortere enn en (utrimma) scooter i Norge). Fest!

Ute på kafè i går sammen med disse jentene.For noen fininger! Fra venstre: Ingeborg Anna (hun er halvt norsk – det forklarer navnet), Bim og Pook Sofie. På bildet under ser dere også Kung som jeg jobber sammen med i TCN.

Fra et tidligere besøk samme sted (Night box – et nytt spiseområde i Mukdahan. Det funker litt som en mathall gjør i Norge – bare at det er utendørs). Veldig koselig og veldig god mat. Og billig! Nesten litt for billig… (Hjerte-karsykdommer here I come??).

Menighetsbesøk i Surin

Gjennom Agenda1-menighetsnettverk har TCN (Thailand Christian Network) kontakt med mange meningheter flere steder i Thailand. I tillegg til å samles to ganger i året til lokale lærefellesskap legger staben i TCN også vekt på å møte lederne for disse menighetene utenom samlingene.

Hensikten er å bygge relasjon, noe som er superviktig i Thailand (og antageligvis i resten av verden, egentlig, hvis du tenker deg om). I tillegg ønsker man gjennom dette å hjelpe menighetene å gå dypere i det de lærer gjennom å være del av Agenda1. TCN har en tanke om at dersom vi virkelig investerer i noen for å skape kvalitet vil det på sikt også synes i antall.

Onsdag og torsdag denne uka fikk jeg (Live) bli med på et slikt besøk. Vi dro til Surin, ca 3-4 timers kjøring fra Mukdahan (hvor vi bor) for å besøke et pastorpar som arbeider i en av menighetene der. Adjan (lærer) Kamfong har vært pastor i kirka si i 33 år, en del av Agenda1 i et par år og er en viktig person i netverket av kirker i Surin. På sikt håper vi kanskje å kunne starte et Agenda1-lærefellesskap her, og da vil han være en vesentlig person å ha med på laget.

I løpet av disse dagene fikk vi bli mer kjent med Kamfong og hans kone Ganda, vi fikk diskutert aktuelle saker og snakka litt om Agenda1 i Surin. I tillegg fikk vi benytta anledningen til å vise godhet: svigermora til en av våre kolleger i TCN var nemlig innlagt på sykehuset i Surin akkurat mens vi var der, og vi stakk innom på besøk.

Adjan Kamfong og hans kone Ganda i midten, min kollega Tik lengst til venstre.

Marit og Tik på vei til sykehuset i Surin for å gå på sykebesøk.

Marit (leder for TCN) og Tik (hovedansvarlig for Agenda1-arbeidet). Flinke og flotte damer!

Frokost hjemme hos Kamfong og Ganda torsdags morgen. Jeg kan ikke så mye Thai enda, men jeg kan smile, nikke og si at maten er god. Man kommer langt med det 😉